OM KROM

Norsk forening for kriminalreform (KROM)

Tilbake
Oslo fengsel, foto: Statsbygg/Jaro Hollan
Oslo fengsel, foto: Statsbygg/Jaro Hollan

Norsk forening for kriminalreform (KROM) ble stiftet i 1968 og er en partipolitisk og religiøst uavhengig forening som arbeider for en menneskeverdig kriminalpolitikk. KROM arbeider for å avskaffe reaksjonssystemet i sin nåværende form og at nye og fengselsliknende systemer eller tvangsordninger oppstår. På kortere sikt arbeider KROM for fengsels- og kriminalpolitiske reformer. KROM tjener også som talerør for nåvæ­rende og tidligere fanger og fremme deres generelle rettigheter, interesser og krav.

Enhver som ønsker å slutte opp om foreningens formål har rett til medlemskap i KROM. Andre foreninger eller sammenslutninger kan oppnå kollektivt medlemskap. KROMs medlemsmasse er bredt sammensatt, og består blant annet av forskere, praktikere, studenter, nåværende og tidligere fanger, så vel som andre interesserte. For å sikre reell uavhengighet, mottar KROM ingen faste inntekter utover medlemskontingenten.

KROMs langsiktige målsetting er å avskaffe reaksjonssystemet i sin nåværende form og motarbeide at nye og fengselsliknende systemer eller tvangsordninger oppstår. KROMs overordnede syn på fengselet og fengselsstraffen uttrykkes godt gjennom professor Thomas Mathiesens ti grunner til ikke å bygge flere fengsler:

  1. Fengsel rehabiliterer ikke. Tilbakefallet til kriminalitet reduseres heller ikke
  2. Fengsel virker ikke allmennpreventivt
  3. Fengsel virker ikke inkapasiterende
  4. Det er vanskelig å begrunne fengselsstraff med rettferdighet
  5. Bygging av fengsler er irreversibelt
  6. Fengselet er umettelig
  7. De nye, moderne fengslene er inhumane, kanskje mer inhumane enn de gamle
  8. Irreversible, umettelige og inhumane fengsler bryter med grunnleggende ­verdier som integritet, mennskelige rettigheter og velferdsstatens normer
  9. Fengselet hjelper ikke ofrene
  10. Soningskø og overbefolkning i fengslene kan løses på andre måter enn å bygge flere fengslerKROM legger også vekt på mer kortsiktige fengselsreformer som fører til reelle forbedringer for fangene. Samtidig jobber KROM for at forbedringene ikke brukes som forsvar for å opprettholde fengselssystemet.


KROM mener at fengselsreformer skissert i prinsipprogrammet i liten grad kan brukes som forsvar for å opprettholde fengselssystemet. Spørsmålet om hvilke reformer som befester dagens kriminalpolitikk og hvilke som ikke gjør det, kan imidlertid ­vanskelig avklares en gang for alle. KROM vil derfor ha som oppgave stadig å bringe dette spørsmålet opp til analyse og debatt i lys av den kriminalpolitiske utviklingen.