Dyssosial personlighetsforstyrrelse er en tilstand og personlighetsforstyrrelse med avvikende adferd, tanker og følelser. Dyssosial personlighetsforstyrrelse blir antatt å være en kronisk lidelse, og blir karakterisert ved sosialt uansvarlig, eksplosiv og manglende samvittighetsfull adferd. Manipulasjon, bedrageri og problemer med å knytte mellommenneskelige relasjoner går også igjen i denne pasientgruppen. Personer med lidelsen har ofte hatt en livslang historie med antisosial adferd, og en fellesnevner synes å være problematisk oppvekst med lite tilfredsstillende familiære relasjoner. Det er uenighet om hvorvidt terapi har en effekt på pasienter med tilstanden.
Hør landets fremste og mest engasjerte eksperter, rettspolitiske aktører og innsatte forklare hva som må til for å begrense isolasjon og tvang i norske fengsler på fem minutter!
- Det er opp til kriminalomsorgens skjønn om innsattes rettigheter skal ivaretas og overholdes, og som oftest faller etatens bruk av skjønn ikke i vår favør, skriver i Daniel, som er en av tre innsatte som nå har gått til søksmål mot staten for bruk av rutinemessig og krenkende kroppsvisitasjon.
Sivilombudet la i dag fram sin undersøkelse om hvordan kriminalomsorgen jobber for å forebygge selvmordsforsøk og selvmord i norske fengsler.
KROM ber KDI uttale se om hvilke regle som gjelder under straffegjennomføring og om disse reglene er i tråd med menneskerettighetslovene.
- «Myndighetene har i liten grad vært opptatt av forholdet til menneskerettighetene og Grunnloven på dette området. Den ulovlige praksisen synes å ha pågått over lang tid. Det er uheldig», sier sivilombud Hanne Harlem.
En ny rapport om soningsforholdene og helsetilbudet til kvinnelige innsatte som soner i lukkede fengsler, avdekker at norske myndigheter bryter både eget regelverk og internasjonale forpliktelser.
Ville du trodd meg, hvis jeg sa at min største drøm er å ha en mobilregning i mitt eget navn?
It was with a heavy heart that I heard of Thomas’ passing last Saturday.
Professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen døde 29. mai, 87 år gammel.
Jussgruppen Wayback etterspør klarere retningslinjer for besøksnekt i fengsel.
Kan vi egentlig stole på at politiet er edruelige i sine vurderinger, eller er de ute på kjøret?
#ThrowingbackThursday: Helseminister Bent Høie har konvertert fra ruspolitisk reaksjonær til ruspolitisk revolusjonær.
Tiltaket Rosa kompetanse justis er et kurstilbud til blant annet ansatte i kriminalomsorgen.
«Jeg har aldri sett en så ulykkelig situasjon at politiet ikke kunne gjøre den verre.»
Årsaken til at kriminalomsorgen har mindre å rutte med er ifølge statsminister Erna Solberg, fordi regjeringen har valgt å prioritere økonomisk støtte til frivillige organisasjoner som jobber med tilbakeføring etter soning-
Ved å vise til nødrettsbetraktninger hevder KDI at dagens smittesituasjon er så akutt at den krever umiddelbar handling.
For de fleste av oss har 2020 vært Annus horribilis. Covid-19 pandemien som traff verden i mars måned, med påfølgende smittevernrestriksjoner har fått alvorlige økonomiske og psykiske konsekvenser for mange. Sistnevnte har spesielt rammet mennesker som befolker totalinstitusjoner.
Det er uklart hvilke følger rusreformen får for innsatte om det fremlagte avkriminaliseringsforslaget går igjennom. Men alt tyder på at ruskontrollregimet i kriminalomsorgen er en hard materie å trenge igjennom.
I anledning KROMs 50-årsjubileum i 2018, har 25 akademikere og aktivister bidratt til festskriftet. Artiklene beskriver ulike sider ved fengsels- og straffesystemets utfordringer før og nå, og hvordan KROM har engasjert seg i disse spørsmålene. Flere av artiklene peker også på at dagens restriktive kriminalpolitiske klima reiser nye utfordringer. KROMs rolle som kritisk motstemme er derfor like viktig som før, og kanskje enda viktigere.
Det er nødvendig med en overordnet diskusjon om hva vi faktisk ønsker å oppnå med å straffe våre medborgere.
«Hvorfor straffer vi», spør David Vogt i Vårt Land, og skriver at «primærbegrunnelsen» for straff i Norge er «problematisk». Innlegget hans inngår i et ordskifte som ble påbegynt av Vårt Land-kommentator Håvard Nyhus med Fra jorden roper blodet .
Justisdepartement har nylig satt fram sin lenge bebudede stortingsmelding om kapasitet i fengselsstellet – Meld. St. 12 (2014-2015) «Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen» Her er en høringsuttalelse (23. januar 2015) fra Det Politiske Utvalg i KROM – Norsk forening for kriminalreform. Vi har kalt den «Baklengs inn i fremtiden?».
Norske fanger kan bli tvangssendt til Nederland, ettersom bare 60 fanger har sagt seg villige til å bli sendt dit. Aftenposten formidlet nyheten søndag (09.08.15). Statssekretær Vidar Brein-Karlsen bekreftet beskjeden, og “lokket” samtidig på NRK dagsnytt med at fanger kan få en kortere soning om de melder seg frivillig til å sone i Nederland, ved at man samler opp «litt av den permisjonen som man ellers skulle hatt ved normal soning, og har den på slutten av soningen».
Anne Marit Thorsrud er død. Hun døde 12. april 2015, etter lang tids sykdom.
Anne Marit Thorsrud var en ildsjel på en rekke områder. Blant mye annet var hun med på stiftelsen av foreningen KROM – Norsk forening for kriminalreform, i mai 1968. Hun ble medlem av det første styret i den nystiftede foreningen. Det var i 68-generasjonens første tid, med store demonstrasjoner, aksjoner og politiske omkalfaltringer.
For å redusere soningskøen er Justisdepartementet i ferd med å ferdigstille en avtale om å leie 242 soningsplasser i Nederland. Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven er sendt på høring med kort frist, og forslag til lovendring og traktat skal deretter legges fram for Stortinget. Det er gode grunner til at stortingsflertallet bør avvise en slik «quick-fix-løsning». Arbeiderpartiet har allerede uttrykt sin motstand mot forslaget (se NRK.no 19.12.14).
Den 11. januar tok en 43-årig mann sitt eget liv i Oslo Fengsel, og ble årets første offer for den særegne norske etterforskningsmessige varetektsfengsling, et tvangsmiddel som i årevis har fått bred internasjonal kritikk. I fjor begikk hele ti fanger selvmord i norske fengsler, noe som var dobbelt så mange som i 2012.
KROM – Forening for kriminalpolitikk i Norge, inviterer til debattmøte mandag 26. mai på Litteraturhuset, 18:00 til 21:00
Straffepolitikk: Fra vondt til verre?
150 personer deltok på den 43. konferansen siden KROM, Forening for kriminalpolitikk i Norge, ble etablert i 1968.
Justisdepartementet og PST er simpelthen forpliktet til å møte i debatt når forslaget som de selv setter frem på forhånd er stort slått opp i massemediene, uten motforestillinger, skriver professor Thomas Mathiesen i dette innlegget.
Publisert innlegg fra KROM-konferansen 2013
Det ikke bør være særskilte straffebud rettet mot smitteoverføring direkte mellom mennesker, skriver Kim Fangen, i denne innledningen som både er dissens i Syse-utvalgets innstilling om smitteoverføring og straff, «Kjærlighet og Kjøletårn», og ble avholdt på KROM-konferansen søndag 13. januar.
Spørsmålet om straffens strenghet blir ofte redusert til et spørsmål om straffens lengde. Straffens strenghet handler imidlertid også om straffens innhold: Hvilket regime straffen sones innenfor, hvilke belastninger fangen påføres, og hvilke muligheter og tilbud fangen gis under straffegjennomføringen.
Om Norsk forening for kriminalreform, medievridning og åpne fengsler.
Victor Shammas stiller feil diagnose i sin kritikk av den kriminalpolitiske situasjonen i Norge og aktivitetsnivået til reformbevegelsen. Og han er på ville veier ved å føre fram Danmark som et godt eksempel på mer «åpne fengsler», skriver professor Thomas Mathiesen i dette tilsvaret til Shammas artikkel publisert på Manifest Tidsskrift.
Hvilke helserettslige avveiinger og lovhjemler er lagt til grunn når ikke-medisinsk personell nå skal kunne overprøve medisinske vurderinger av fanger, spør Marte Rua i denne kronikken.
