HØRINGSUTTALELSE FRA KROM – FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN – UTVISNING AV FLYKTNINGER PÅ GRUNN AV ILAGT STRAFF, SAK 22/4487

Innledning

Det vises til høringsbrev av 29.08.2022, hvor departementet sendte på høring forslag om å innføre en hjemmel for å utvise flyktninger som har begått straffbare forhold uten at det treffes forutgående vedtak om at flyktningstatusen opphører eller tilbakekalles.

Norsk forening for kriminalreform (KROM) ble stiftet i 1968 og er en partipolitisk og religiøst uavhengig forening som arbeider for en menneskeverdig kriminalpolitikk. KROM gir med dette sine merknader til forslaget.

Merknader til departementets forslag

KROM støtter ikke departementets forslag. Krom anser gjeldende rett med tilhørende forvaltningspraksis som en løsning som ivaretar Norges folkerettslige forpliktelser.

Departementets forslag søker å «utnytte handlingsrommet» som har oppstått fordi EU praktiserer reglene mindre strengt enn det UNHCR anbefaler om tolkningen av flyktningkonvensjonen. Krom mener at adgangen til å utvise flyktninger må praktiseres forsiktig, av hensyn til de helt grunnleggende menneskerettighetene som kommer i spill i asylretten.

Høringsnotatet har i liten grad vurdert forholdet til non-refoulementprinsippet og hvordan dette best sikres. Gjeldende rett, slik lagmannsretten har konkludert i de sakene som omtales i høringsnotatet, tar høyde for at kravet om at bedringen i situasjonen i hjemlandet må være «vesentlig og stabil» er en rettssikkerhetsmekanisme som skal hindre brudd på non-refoluementprinsippet og dermed grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv og forbudet mot tortur, nedverdigende og umenneskelig behandling og straff.

De rettskildene departementet viser til i høringsnotatet, taler med styrke for at det er gjeldende rett som best ivaretar våre forpliktelser etter flyktningkonvensjonen. Uttalelsene fra LB-2018-148797 må legges til grunn. Det er uten betydning at Høyesterett ikke tillot anken fremmet. I den andre saken som omtales, fokuserer lagmannsretten korrekt på flyktningkonvensjonens fokus på beskyttelse, og ikke på norske rettskilder. Flyktningkonvensjonens bestemmelser må tolkes på bakgrunn av dens overordnede formål, nemlig å beskytte mennesker på flukt. Det blir derfor for snevert å vurdere «handlingsrommet» på bakgrunn av statspraksis i EU og Norge. Lagmannsretten uttalte:

«Som tingretten anser lagmannsretten at det ikke er gode grunner for at straffedømte personers krav på sikkerhet stiller seg annerledes enn de som får tilbakekalt sin flyktningstatus på annet grunnlag»

Lagmannsretten avviste altså statens argument om at det var utlendingens egne handlinger, ved å begå en straffbar handling, som ga grunnlag for å ta opp spørsmålet om beskyttelsesbehovet på nytt, og at det da ikke griper urimelig inn i utlendingens behov for forutberegnelighet. Dette er et prinsipielt og viktig utgangspunkt, som Krom støtter. Det understrekes at også Sivilombudsmannen og UNHCR er enig i dette.

KROM vil videre påpekte at departementets sammenligning med asylsøkere som nylig har kommet ikke treffer. Nyankomne asylsøkere ville ikke fått flyktningstatus med den samme nåtidsvurderingen. Dessuten tar ikke sammenligningen høyde for at en del av asylvurderingen er individuell. Den tar heller ikke høyde for innrettelseshensynet, som var sentral ved lagmannsrettens begrunnelse. En flyktning med oppholdstillatelse har innrettet seg på en helt annen måte enn en nyankommen asylsøker. Dessuten har lagmannsretten vært tydelig på at det ikke skal settes opp en egen vurdering for flyktninger som har begått straffbare forhold. KROM vil understreke at EMK artikkel 2 og 3 er absolutte, og at de rettsmekanismer som søker å sikre disse grunnleggende rettighetene ikke bør praktiseres annerledes overfor mennesker som har begått straffbare forhold enn for andre.

Det typetilfellet departementet antar at forslaget vil gjelde, antyder at forslaget særlig vil treffe flyktninger som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Dette er en gruppe som har et særskilt behov for beskyttelse, og hvor innrettelseshensynet må tillegges stor vekt. KROM kan ikke se at det hverken er behov for eller rimelig å innføre en hjemmel som særlig skaper økt usikkerhet for unge flyktninger som begår straffbare forhold.

Under enhver omstendighet har departementet lagt terskelen for hvilke straffbare forhold som skal gi grunnlag for utvisning uten forutgående opphør/tilbakekall altfor lavt. Flyktningkonvensjonen artikkel 33 nr. 2 viser til «særlig grov forbrytelse». Forslaget om straffbare forhold med en strafferamme på to år er i en helt annen skala. KROM mener prinsipalt at flyktningkonvensjonen ikke åpner for å utvise flyktninger på bakgrunn av straffbare forhold med så lave strafferammer. Subsidiært mener KROM at en så lav terskel må få betydning for hvordan forutberegnelighetshensynet vurderes.

Avslutning

Oppsummert er KROM uenig i departementets vurdering av «handlingsrommet» i flyktningkonvensjonen, og uenig i at det er adgang til og behov for å innføre en slik hjemmel. På denne bakgrunn støttes forslaget ikke.

KROM kan kontaktes på krom@krom.no dersom det er spørsmål til denne høringsuttalelsen.

27.11.2022

Med vennlig hilsen

Styret i KROM