Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Deres ref.:                                                                                                                                                                                                                                                                           Dato: 02.11.2025

25/2620         

HØRINGSSVAR: Forslag til endringer i psykisk helsevernloven m.m. om utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko

Vi viser til departementenes høringsbrev i saken av 04.07.2025. Med dette ble forslag til endringer i psykisk helsevernloven m.m. om utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko sendt på høring. Høringsfristen er 04.11.2025.

Norsk forening for kriminalreform (KROM) ble stiftet i 1968 og er en partipolitisk og religiøst uavhengig forening som arbeider for en menneskeverdig kriminalpolitikk. Forslaget fra departementene berører domfelte til psykisk helsevern og kriminalitetsforebygging. KROM vil derfor avgi høringsuttalelse i saken. I foreliggende høringssvar følger KROMs merknader til høringen.

Overordnede merknader

Departementene foreslår hovedsakelig følgende:

Plikt for faglig ansvarlig i psykisk helsevern til å varsle politiet ved permisjoner og overføring til tvungent vern uten døgnopphold av pasienter under tvungent psykisk helsevern (TPH) fordi de utgjør en fare for andres liv eller helse.

Tilsvarende plikt til å varsle politiet ved permisjoner, overføringer mellom døgninstitusjoner, og overføringer til TPH uten døgnopphold for domfelte som gjennomfører dom på TPH.

Hjemmel for helsepersonell til å dele relevante og nødvendige helseopplysninger om pasienten under domstolsprøving av vedtak om TPH.

Hjemmel for PST til å pålegge helsepersonell å utlevere bestemte opplysninger når det er grunn til å undersøke om en person forbereder nærmere bestemte straffbare handlinger. Forslaget legger til rette for – men har ikke konkludert med – om det skal være uavhengig forhåndskontroll av slike pålegg.

Hjemmel for PST til å pålegge helsepersonell taushetsplikt med hensyn til at det er gitt pålegg om utlevering, at opplysninger er utlevert, og hvilke opplysninger som er utlevert. Dette vil gjøre at informasjonsutvekslingen holdes skjult for pasienten.

KROM anerkjenner at forebygging av alvorlige voldshandlinger er viktig – både for den enkelte og for samfunnet – og at bedre samhandling mellom relevante aktører kan bidra til dette. Vi mener imidlertid at forslaget reiser alvorlige rettssikkerhetsmessige, etiske og menneskerettslige spørsmål. Forslaget utfordrer både taushetsplikten som bærende prinsipp i helsetjenesten og pasientenes grunnleggende tillit til helsepersonell og behandlingsinstitusjoner. Helsetjenesten og sikkerhetstjenestene har ulike samfunnsmandater. Helsetjenesten skal ivareta behandling, forebygging og tillit, mens politiet og PST skal ivareta kontroll, etterforskning og sikkerhet. Å viske ut grensene mellom disse rollene kan få vidtrekkende konsekvenser, både for enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

Rettssikkerhet og tillit

Taushetsplikten i helsetjenesten er en grunnpilar for helsetjenestens integritet og for enkeltpersoners rett til privatliv og til å søke hjelp uten å måtte frykte rettslige eller sikkerhetsmessige konsekvenser. Dersom helsepersonell i økende grad forventes å rapportere til politi og sikkerhetstjeneste, vil pasienter med psykiske lidelser, rusproblemer eller marginaliserte livssituasjoner kunne miste tilliten til hjelpeapparatet. Dette kan føre til at mennesker i sårbare situasjoner unngår behandling, fordi de frykter at helseopplysninger vil bli brukt som grunnlag for kontroll og straff. Dermed svekkes både folkehelsen og samfunnssikkerheten. KROM minner om at erfaringer fra andre land viser at samarbeid mellom helse og politi uten klare grenser kan bidra til stigmatisering, spesielt av personer med minoritetsbakgrunn eller psykiske lidelser. En kriminal- og sikkerhetspolitikk som undergraver tilliten mellom mennesker og samfunnsinstitusjoner svekker i realiteten samfunnssikkerheten den forsøker å styrke.

Proporsjonalitet og menneskerettigheter

Forslaget fremstår som meget inngripende. Slike inngrep i personvernet må vurderes opp mot proporsjonalitetsprinsippet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 (retten til privatliv). KROM vurderer at departementenes forslag ikke dokumenterer tilstrekkelig forholdsmessighet mellom formålet og inngrepet. Den foreslåtte informasjonsutvekslingen er vidt formulert og mangler klare rettssikkerhetsgarantier, slik som tydelig definisjon av når informasjon kan deles, krav om dokumentasjon, uavhengig kontroll, og rett til innsyn og klage for den registrerte. Uten slike mekanismer vil forslaget svekke både rettssikkerheten og borgernes beskyttelse mot statlig overvåkning.

KROM mener videre at det mangler et adekvat kunnskapsgrunnlag for de foreslåtte endringene. Høringsnotatet viser til enkeltsaker, men det er ikke dokumentert eller godtgjort at disse tilfellene kunne vært unngått dersom foreslått lovgivning hadde vært innført. Enkeltsaker utgjør, etter KROMs syn, et sviktende grunnlag for innføring av lovendringer som i betydelig utstrekning utfordrer grunnleggende demokratiske verdier i en velferdsstat. Vår oppfatning er at de foreslåtte endringene neppe vil oppnå særlig annet enn å uthule og utfordre grunnleggende pasientrettigheter, rettssikkerhet og personvern. Inngrep av de dimensjoner som departementene har foreslått fordrer, etter KROMs syn, en grundig utredning av en bredt sammensatt kommisjon, som også inkluderer pasientorganisasjoner, menneskerettighetsmiljøer og fagpersoner fra helsefeltet.

Et skritt mot en mer kontrollorientert velferdsstat

Realisering av forslaget vil innebære en uthuling av viktige prinsipper i lovgivningen. På den ene siden vil økende informasjonsdeling til politi og sikkerhetstjenester medføre økt kontroll av enkeltborgere som truer deres rett til privatliv, som bl.a. er nedfelt i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har stadfestet at beskyttelse av personopplysninger er av avgjørende betydning for individets rett til respekt for privatlivet. Helseopplysninger er undergitt et særskilt vern i EUs generelle personvernforordning (GDPR) (artikkel 9 nr. 1), og forordningen forbyr i utgangspunktet viderebehandling av personopplysninger som er uforenlig med det opprinnelige innsamlingsformålet (artikkel 5 nr. 1). Kontrollaspektet i forslaget utfordrer dermed Grunnloven, EMK og GDPR.

På den annen side vil økende informasjonsdeling true enkeltborgernes forhold til helsetjenesten. Formålet med hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt (helsepersonelloven § 21) er å sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell, og hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp. Forarbeidene til helsepersonelloven (Ot.prp. nr. 13 (1998-1999), kap. 26) fremhever at «pasienten skal føle seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke nyttes i andre sammenhenger». Taushetsplikten er både passiv og aktiv, og omfatter ikke bare helseforhold men i praksis all personidentifiserbar informasjon om pasienten (Ot.prp. nr. 13 (1998-1999), pkt. 11.4.1). Helsepersonells taushetsplikt reflekteres også i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 som gir pasienter vern mot spredning av opplysninger:

«Personer som er avhengige av offentlige eller private helsetjenester, skal kunne føle seg trygge på at opplysninger om personlige forhold, som må gis som motytelse for å få angjeldende tjeneste, blir undergitt konfidensiell behandling» (Ot.prp. nr. 12 (1998-1999), pkt. 5.3.1).

Kontrollogikken skjerpes ytterligere ved at pasienter og helsetjeneste avmektiggjøres i forholdet til sikkerhetstjenestene. Forvaltningsloven § 14 gir klagerett til den instans som blir pålagt å utlevere opplysninger. I forslaget uttrykker departementene at denne klageretten ikke skal gjelde, hvilket vil innebære at helsetjenesten ikke vil ha noen muligheter til å motsette seg pålegg fra PST. Videre fremhever departementene at PST også skal kunne pålegge helsetjenesten taushetsplikt om selve informasjonsutvekslingen. PST vil dermed kunne pålegge helsetjenesten å utlevere taushetsbelagte opplysninger om en pasient og samtidig holde dette skjult for pasienten.

I forlengelse av dette skal pasientens rett til innsyn i egen helsejournal innskrenkes. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 første ledd gir i dag pasienter rett til innsyn i egen pasientjournal (jf. helsepersonelloven § 41 som pålegger helsepersonell å gi pasienter innsyn i egen journal). Etter gjeldende rett har pasienter også rett på innsyn i hvem som har sett på deres helseopplysninger (pasientjournalloven § 18), og rett til informasjon dersom helseopplysninger blir utlevert (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 tredje ledd). Dersom en pasient i dag nektes innsyn i egen journal, skal en representant for pasienten få innsyn (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 tredje ledd). Slike grunnleggende rettigheter foreslås innskrenket i forslaget. I tillegg til at PST skal kunne pålegge helsepersonell taushetsplikt om at opplysninger utleveres, foreslås det også at pasientene ikke skal få innsyn i informasjon i journalen som røper selve utleveringen. Regelen om at representant for pasient skal få innsyn i stedet for pasienten selv, skal heller ikke gjelde i slike tilfeller. Det er for øvrig ingen innsynsrett i opplysninger som behandles av PST (jf. politiregisterloven § 66), og PST har heller ingen informasjonsplikt.

KROM er også skeptiske til tersklene som beskrives i høringsnotatet. Eksempelvis fremstår terskelen for at helsetjenesten skal kunne be om opplysninger fra politiet i forbindelse med voldsrisikovurderinger som svært lav. F.eks. fremhever departementene i høringsnotatet at «irritasjon» hos en pasient kan fremstå som et «varseltegn på vold» og dermed betraktes som en «truende situasjon».

KROM ser med stor bekymring på en økende tendens til å koble velferdstjenester med kontroll- og sikkerhetsorganer. Når helsetjenestens oppgaver glir over i overvåkning og informasjonsdeling, trues velferdsstatens grunnleggende humanistiske verdier. Vi risikerer å bevege oss mot et samfunn der borgere med behov for hjelp primært blir betraktet som potensielle trusler. Dette står i skarp kontrast til prinsippet om likeverd, tillit og sosial inkludering, som KROM anser som forutsetninger for reell trygghet og samfunnssikkerhet.

Stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser

Departementene fremhever at psykiske lidelser utgjør en selvstendig risikofaktor for voldshandlinger, og dette perspektivet fremstår som en gjennomgående tone i hele høringsnotatet. KROM finner det derfor nødvendig å minne om at forekomsten av vold blant mennesker med psykiske lidelser er beskjeden[1], og at en risikofaktor ikke nødvendigvis innebærer et årsaksforhold. Den store majoriteten av personer med psykiske lidelser utøver hverken vold eller annen form for kriminalitet. Forslaget kobler imidlertid psykisk lidelse og vold på en måte som kan forsterke fordommer, hvilket kan medføre ytterligere marginalisering og sosial ekskludering av en allerede sårbar gruppe.

Helsepersonells opplysningsrett og opplysningsplikt i dag

Selv om hovedregelen er at helsepersonell skal bevare taushet om pasientopplysninger, åpner dagens regelverk for enkelte unntak der det foreligger opplysningsrett eller opplysningsplikt. Etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 kan helsepersonell gi opplysninger når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør dette nødvendig. Ifølge Helsedirektoratets veileder gjelder dette primært situasjoner der det foreligger en truende fare eller risiko for alvorlig skade på menneskers liv eller helse. Videre følger det av helsepersonelloven § 31 at helsepersonell har opplysningsplikt til politi og andre nødetater når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Etter gjeldende rett er det alltid helsepersonellet selv som vurderer om situasjonen er av en slik karakter at opplysningsrett eller -plikt utløses. Politiet og PST har i dag ingen selvstendig rett til å kreve utlevering av helseopplysninger, med mindre helsepersonell finner at lovens vilkår for informasjonsdeling er oppfylt. KROM mener dette er et grunnleggende og riktig rettssikkerhetsprinsipp, som sikrer at medisinske vurderinger og tillitsforholdet mellom pasient og behandler ikke underordnes etterretningsmessige eller sikkerhetspolitiske hensyn.

Departementets forslag innebærer et prinsipielt brudd med dette systemet. Forslaget legger opp til at PST selv skal kunne vurdere når det er «nødvendig» å få utlevert helseopplysninger, og at helsepersonell ikke skal kunne motsette seg utlevering. Dette er særlig betenkelig fordi det – etter departementenes eget høringsnotat – kan dreie seg om situasjoner der det bare foreligger vage eller uverifiserte mistanker:

«Formålet med opplysningene fra helsepersonellet kan følgelig være å forebygge potensielle handlinger som antas å ligge til dels langt frem i tid, og der risikoen for at handlingen vil bli begått fortsatt er usikker. Noen nødrettslignende situasjon vil typisk ikke være påstått der PST ønsker opplysninger fra helsepersonell» (Høringsnotatet, s. 39)

Det foreslåtte vilkåret for at PST skal kunne pålegge helsepersonell å utlevere taushetsbelagte opplysninger – at det foreligger «grunn til å undersøke» - fremstår som rettssikkerhetsmessig uholdbart. Etter departementenes egen beskrivelse innebærer dette bare «et krav om en viss sannsynlighet for at noe er under oppseiling» (høringsnotatet, s. 44).

Etter KROMs vurdering utgjør dagens regelverk et tilstrekkelig rammeverk for å ivareta samfunnsvernet i situasjoner der det reelt foreligger fare for liv og helse. Før man innfører så inngripende endringer som de foreslåtte, bør det gjennomføres en grundig utredning av hvordan gjeldende unntaksbestemmelser faktisk fungerer i praksis, og om det finnes mindre inngripende tiltak for å styrke samhandlingen mellom helsetjenesten og andre relevante aktører. Det er etter vårt syn både urimelig og uforsvarlig å innføre lovendringer som griper dypt inn i grunnleggende demokratiske og rettsstatlige prinsipper uten et solid kunnskapsgrunnlag.

Avsluttende betraktninger

KROM støtter ikke forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Vi mener departementene bør trekke forslaget tilbake. Vi mener videre at de samfunnsutfordringer som er skissert i høringsnotatet kan ivaretas adekvat innenfor dagens lovgivning. Dersom departementene likevel vil gjennomføre lovendringer på dette området, mener vi det er påkrevet med en bred offentlig utredning som inkluderer pasientorganisasjoner, menneskerettighetsmiljøer og fagpersoner fra helsefeltet. Innenfor det foreliggende forslaget vil KROM fremheve nødvendigheten av forhåndskontroll av domstolene i forkant av pålegg fra PST til helsetjenesten.

Ta gjerne kontakt med oss (krom@krom.no) dersom det er spørsmål knyttet til dette høringssvaret.

[1] Se f.eks. Whiting, D., Lichtenstein, P., & Fazel, S. (2021). Violence and mental disorders: a structured review of associations by individual diagnoses, risk factors, and risk assessment. The Lancet Psychiatry, 8(2), 150-161.