HØRINGSSVAR: Forslag til ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet
Vi viser til departementets høringsbrev i saken av 02.09.2025. Med dette ble forslag til ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet sendt på høring. Høringsfristen er 01.12.2025.
Norsk forening for kriminalreform (KROM) ble stiftet i 1968 og er en partipolitisk og religiøst uavhengig forening som arbeider for en menneskeverdig kriminalpolitikk. I foreliggende høringssvar følger KROMs merknader til høringen.
Forslaget
Departementet reiser spørsmål ved om gjeldende rett gir et tilstrekkelig vern mot at mindreårige involveres i straffbare handlinger, og argumenterer for at det straffverdige ved å involvere mindreårige i kriminalitet bør markeres gjennom en egen straffebestemmelse. Departementet foreslår derfor å innføre en ny bestemmelse i straffeloven (ny § 200) som gjør det straffbart å involvere en person under 18 år i en straffbar handling. Strafferammen er foreslått til inntil tre år, med mulighet for en grov variant med høyere ramme. Handlingsalternativene er vidt utformet: å instruere, gi oppdrag, gi fordeler, overlevere gjenstander eller "på annen måte involvere" en mindreårig. Også det å "medbringe" en mindreårig kan være tilstrekkelig. Skyldkravet med hensyn til alder er foreslått satt til uaktsomhet.
Gjeldende rett er tilstrekkelig
KROM er ikke enige i departementets vurdering av behovet for en ny straffebestemmelse, idet vi oppfatter at de hensynene som ligger til grunn for forslaget kan ivaretas innenfor gjeldende rett. Forslaget fremstår i realiteten mer som en politisk markering enn et faglig begrunnet behov.
Enhver som på ulike måter medvirker til at en mindreårig begår eller blir involvert i et straffbart forhold, kan etter gjeldende rett holdes strafferettslig ansvarlig for medvirkning til det lovbruddet den mindreårige begår, jf. straffeloven § 15. Medvirkningsansvaret omfatter blant annet handlinger som innebærer å påvirke eller tilskynde en mindreårig til å begå et lovbrudd, eksempelvis ved å pålegget barnet å utføre handlingen eller oppfordre barnet til å begå lovbruddet. Også fysisk bistand, som å utstyre den mindreårige med våpen eller andre gjenstander som kan benyttes ved lovbruddet, faller inn under straffbare medvirkningshandlinger. Under visse forutsetninger kan medvirkningsansvar også oppstå som følge av passivitet.
Selv om det etter gjeldende rett i utgangspunktet ikke er straffbart å benytte en mindreårig som medvirker, kan det likevel ved straffeutmålingen for hovedpersonen anses som en skjerpende omstendighet at lovbruddet er begått ved å utnytte eller forlede en mindreårig medhjelper, jf. straffeloven § 77 bokstav g. Bestemmelsen kan anvendes i tilfeller der gjerningspersonen har fått andre til å utføre den straffbare handlingen eller til å foreta medvirkningshandlinger, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007-2008, s. 270). At en straffbar handling er begått i nærvær av et barn under 15 år, kan tillegges vekt som en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen, jf. straffeloven § 77 bokstav l.
Spørsmålet om behov for en egen straffebestemmelse for involvering av mindreårige i kriminalitet ble utredet av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe ledet av Knut Storberget. Ekspertgruppen ble oppnevnt i august 2024 og avga sin rapport i mars 2025. Ekspertgruppen foretok en grundig gjennomgang av det juridiske og sosialfaglige landskapet, og konkluderte med følgende:
Etter KROMs vurdering fremstår den foreslåtte straffebestemmelsen som unødvendig. Det er vanskelig å se at forslaget vil styrke beskyttelsen av sårbare barn og unge. Tvert imot er det gode grunner til å anta at bestemmelsen kan få uheldige konsekvenser.
For det første: Forslaget flytter oppmerksomheten bort fra tiltak som er bedre egnet til å møte problemene. En ytterligere vektlegging av straff og rettsforfølgning risikerer å redusere fokuset på forebygging, sosiale støtteordninger og helsehjelp. Barn beskyttes primært gjennom målrettede sosiale og forebyggende tiltak, ikke gjennom nye straffebud. Å innføre en ny paragraf fremstår som et lite hensiktsmessig svar på en utfordring som i realiteten krever styrket samhandling, økt kapasitet og mer helhetlige tjenester. Det er vanskelig å tolke forslaget som annet enn symbolpolitikk.
For det andre: Forslagets brede og uklare utforming kan skape både rettslige og praktiske utfordringer. Formuleringer som "på annen måte involvere" åpner for vid tolkning og kreativ anvendelse, med en reell risiko for overforfølgning. Når skyldkravet for alder er uaktsomhet, åpnes det for straffansvar selv i situasjoner der den voksne ikke med rimelighet kunne forstå at vedkommende samhandlet med en mindreårig.
For det tredje: Innføring og hånheving av nye straffebud medfører betydelige administrative og bevismessige byrder. I lys av den begrensede forventede effekten bør ressurser som ellers ville gå til etterforskning, påtale og straff, heller prioriteres til forebyggende arbeid – særlig når eksisterende lovgivning allerede dekker det behovet lovforslaget forsøker å adressere.
For det fjerde: Lovendringen kan i praksis ramme sosialt marginaliserte grupper særlig hardt og ytterligere øke avstanden mellom unge i utsatte situasjoner og hjelpeapparatet. På denne måten risikerer forslaget ikke bare å avlede oppmerksomheten fra forebyggende innsats, men faktisk å svekke den.
Avsluttende betraktninger
KROM deler bekymringen knyttet til at barn og unge rekrutteres inn i kriminalitet. Vi støtter likevel ikke departementets forslag, da vi mener at de hensyn forslaget skal ivareta allerede kan håndteres innenfor gjeldende rett.
Ta gjerne kontakt med oss (krom@krom.no) dersom det er spørsmål knyttet til dette høringssvaret.