KROM har i alle år jobbet aktivt og kritisk mot utviklingen av en stadig mer restriktiv narkotikapolitikk både innenfor og utenfor murene.  I dag kan vi vel krone oss over å være den organisasjonen som har fulgt og jobbet tettest på tematikken siden de første slagene mellom politiet og hasjrøykerne sto i Slottsparken sto på begynnelsen av 1970-tallet.   KROM vil derfor benytte anledningen til å ønske rusreformutvalgets innstilling velkommen. Rusreformutvalget har levert et grundig og godt dokument som mest sannsynlig kommer til å gå inn i historien som den beste ruspolitiske meldingen noensinne.

Vi stiller oss hundre prosent bak Rusreformutvalgets utgangspunkt at straff som samfunnets sterkeste virkemiddel for å forebygge og dømme innbyggernes uønskede handlinger, må både stå i forhold til handlingens samfunnsskade,  være godt begrunnet og at effekten må overskygge omkostningene av strafferettslig kontroll og sanksjoner. Bruk og besittelse av narkotika til eget bruk faller som KROM har pekt på i alle år, ikke inn under prinsippene om skadefølge og betyr i realiteten at man skader en person for å påføre seg selv en eventuell skade. Den politiske tilnærmingen til narkotika har vært mer skadelig enn bruken av rusmidler. Det er en klasselov der både kontrolltiltak og sanksjonsapparatet har vært rettet mot samfunnets mindre økonomiske ressurssterke grupper. Krigen mot narkotika har eskalert som en følge av sterke styringsinteresser så vel som sterke profesjons- og næringsinteresser innenfor kontrollapparatet og kontrollindustrien, behandlingsforskning og hjelpeindustrien. Innenfor kriminalomsorgen har den siden begynnelsen av 1980-tallet fungert som ideologisk overbygging for både ekstreme kontroll og sikkerhetsregimer overfor innsatte. Kriminalomsorgens ruspolitikk har overskygget andre lover deriblant smittevernloven, som stadfester alle innbyggeres rett til smittevern. Innsatte har ikke hatt den retten og til tross for at man vet at mange har et stort rusproblem har injiserende stoffbrukere ikke hatt tilgang til rent brukerutstyr for å beskytte seg mot hiv og Hepatitt C smitte. Å være under kriminalomsorgens vern har visse seg svært farlig for rusavhengige innsatte, det er som kjent, ekstrem høy dødelighet blant innsatte med rusproblemer etter løslatelse. KROM ønsker derfor rusreformen velkommen.

KROMs merknader:

Avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk  

Rusreformutvalgets mandat har vært å forberede gjennomføring av regjeringens rusreform der ansvaret for bruk og besittelse til eget bruk overføres fra justissektoren til helsesektoren; stoffbruk skal møtes med hjelp, ikke straff.  Bakgrunn for rusreformen er en erkjennelse om at straff har ført til stigmatisering, marginalisering og sosial ekskludering, og har stått i veien for å møte den enkelte med hensiktsmessig hjelp og oppfølging.  

Rusreformutvalget tar utgangspunkt i at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å motvirke og for­dømme innbyggernes uønskede handlinger. Bruk av straff innebærer menneskelige kostnader for både den som straffes og vedkommendes familie, som varierer avhengig av hvilken type straff som benyttes.

Rusreformutvalget foreslår å avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk. Forslaget begrunnes med at avkriminalisering framstår som en nødvendig forutsetning både for å redusere stigma rettet mot brukere, og endre myndighetenes reaksjoner mot bruk og besittelse av narkotika.

KROM støtter rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering. Forbudet mot narkotikabruk og håndhevelsen av nulltoleransepolitikken har påført brukere, deres pårørende, omgivelser og samfunnet store skader. Nulltoleransen har dominert behandlings- og hjelpetiltakene. Den har fylt opp fengslene med utslåtte og syke mennesker som soner for narkotikarelatert kriminalitet, og skapt et uholdbart, ydmykende og integritetskrenkende kontrollregime for alle innsatte. Forbud og strafferettslig kontroll har ikke påvirket tilbudet i det norske stoffmarkedet som er upåklagelig, og det er ikke mulig å si at strafferettslig kontroll fungerer avskrekkende. Det har som kjent vært store variasjoner i bruken, uten at den strafferettslige kontrollen har vært endret.

Avkriminaliseringen må gjelde for alle brukere av narkotika, og ikke bare rusavhengige som dissensen foreslår. Forsøket med å endre politiets praksis ble foreslått i 2002 da Straffelovkommisjonen forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse for eget bruk, ble avvist av daværende justisminister Odd Einar Dørum. Justisministerens beskjed var at politiet ikke skulle jage utslåtte stoffbrukere i de gatenære rusmiljøene. Nesten to tiår senere kan vi oppsummere at man kan ikke overlate til politiet å bruke skjønn, og til tross for daværende justisministers anmodning har de gatenære miljøene vært politiets viktigste kilde til skyhøy oppklaringsprosent på narkotikalovbrudd. Menneskene som befolker de gatenære rusmiljøene har derfor i liten grad erfart det som mange hevder, at krigen mot narkotika er over.

Det framstår som en helt spesiell tankegang at man skal sluse unge mennesker inn i den strafferettslige kverna, og når de er tilstrekkelig marginalisert, syk og utslått, skal de få hjelp i stedet for straff. For målet med avkriminaliseringen må være å forebygge marginalisering.  Rekreasjonsbrukere kan av ulike årsaker utvikle et problematisk forhold til stoffbruk, og avkriminalisering vil bidra til at folk kan be om hjelp på et tidlig tidspunkt uten å inkriminere seg selv.

KROM støtter også rusreformutvalgets forslag om at modellen skal omfatte personer som ikke har fulle rettigheter til helsehjelp, eller er medlemmer av folketrygden. Avkriminaliseringen må gjelde for alle som oppholder seg i landet enten man tilhører gruppen papirløse, irregulære migranter, EØS-borger eller tredjelandsborger. Rusreformutvalget viser til at i Portugal må turister møte i nemnden om de blir tatt for bruk eller besittelse til eget bruk. Det samme må være gjeldende i Norge.   

Terskelverdier

KROM støtter rusreformutvalgets forslag til terskelverdier,  og vi stiller oss bak forslaget om at terskelverdiene bør fastsettes i absolutte mengdeangivelser.  Vi er enig i at det er viktig at terskelverdiene tar høye for ulike brukergrupper. Mindretallets forslag til terskelverdi vil føre til at for eksempel rusavhengige, vil straffes for å være i besittelse av egne brukerdoser som overstiger foreslått terskelverdi.  

KROM mener at argumentet dissensen bringer på banen om at avkriminalisering og flertallets forslag om terskelverdier vil svekke effektiviteten i Politiets Utlendingsenhets arbeid med å bortvise utenlandske borgere, illustrerer en problematisk kobling mellom straffelov og utlendingsloven. Man kan selvsagt ikke kreve at straffelovens bestemmelser skal opprettholdes fordi det vil gjøre det enklere å håndheve utlendingsloven.  

Lovendringer

KROM støtter også rusreformutvalgets forslag om at tidligere registrerte straffereaksjoner for overtredelser av legemiddelloven § 24, og saker som faller inn under avkriminalisering i straffelovens § 231, ikke lenger skal framgå av attester og vandelsvurderinger.

Avdekking, visitasjon og beslag  

KROM støtter rusreformutvalgets forslag om at det er bare politiet som skal ha hjemmel til å undersøke en person for bruk av narkotika og pålegge oppmøteplikt for rådgivningsenheten. Det er etter vårt skjønn viktig at det opprettes et prinsipielt skille mellom strafferettsapparatet og helsesektorens roller når det kommer til ruskontroll og sanksjoner.

KROM støtter ikke forslaget om at politiet skal kunne visitere for å identifisere bruk og beslaglegge og destruere rusmidler som blir funnet på personen. Vi mener at det slår beina under reformen, og det er vanskelig å se nytteverdien i det. I tillegg mener KROM at det vil kunne ramme noen grupper og miljøer hardt, som for eksempel de gatenære stoffmiljøet i Brugata og Vaterland i Oslo.  

Vi mener derfor at hjemmel for visitasjon og beslagleggelse av stoff, ikke skal være mulig om politiet ikke har etablert etterforskning for salg av narkotika.

Oppmøteplikt uten sanksjoner

KROM støtter rusreformutvalgets forslag at oppmøteplikten for rådgivningsenheten skal være uten vilkår og trussel om sanksjoner. Det er viktig at helsesektoren ikke beveger seg inn på strafferettens område, og at reformen ikke blir en hybrid mellom hjelp og straff.

Klageadgang

KROM støtter også rusreformutvalgets forslag om at politiets pålegg om oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen, skal være et enkeltvedtak som kan påklages. Det er viktig at dette gjøres kjent at vedtaket kan overprøves.

Hjemmel for kriminalomsorgen

KROM er ikke enig med rusreformutvalgets konklusjon om at det ikke er nødvendig med en særskilt hjemmel for kriminalomsorgen for å pålegge oppmøte for rådgivningsenhet. Jussbuss peker i sin høringsuttalelse på at innsatte møter ulike praksis fra fengsel til fengsel. Rusreformutvalget viser til i gjennomgangen rusmestringsenhetene at det kan synes som at brudd på vilkårene betyr utkastelse av programmet heller enn oppføling og samtaler. Jussbuss mener at en påleggshjemmel vil kunne både på ulikhetene samt at sikre innsatte møtes med hjelp og ikke straff, om det blir avdekket bruk av narkotika.  Vi er enig med Jussbuss at for å sikre at innsatte rett til hjelp ivaretas må det være en særskilt hjemmel for kriminalomsorgen.

Lemping av gjeld i forbindelse med gjennomføring av behandling for rusproblemer

KROM støtter rusreformutvalgets forslag om at personer som har hatt et langvarig rusproblem og er i rehabiliteringsprosess for rusproblemer skal få muligheten til å lempe gjeld til det offentlige. Mennesker som har levd livet på randsonen av samfunnet har ofte pådratt seg stor gjeld, noe som kan være demotiverende i rehabiliteringsprosessen.