Innsatte i norske fengsler har en grunnleggende rett til besøk, og er i en særlig sårbar posisjon fordi de allerede er frihetsberøvet. Hovedregelen for besøk reguleres av straffegjennomføringsloven § 31 første ledd. Her fremgår det at innsatte «skal kunne motta besøk». Da covid-19 brøt ut ble det opprettet midlertidige regler som skulle avhjelpe negative konsekvenser av pandemien. Disse reglene står nå i straffegjennomføringslovens kapittel 3A. Etter straffegjennomføringsloven § 45 a) «kan» kriminalomsorgen etter «en konkret vurdering» nekte besøk i fengsel dersom besøket vil innebære en «særskilt smitte – eller helsefare».

Når § 45 a) bruker ordene «særskilt smitte – eller helsefare» gir bestemmelsen uttrykk for at besøket må innebære en særlig og konkret fare for at den besøkende tar med seg smitte inn i fengslet. Under en pandemi vil smittefaren være kontinuerlig til stede, så i hvilke tilfeller kan man si at den konkrete lokale smitten innebærer en «særskilt(..)fare»?

Våre erfaringer er at det i for liten grad etterstrebes og tilrettelegges for fysiske besøk. Det er mulig å gjennomføre smittevernvennlig fysiske besøk, for eksempel ved bruk av pleksiglass eller hyppig testing. Det er derimot mer lettvint og mindre ressurskrevende å gjennomføre digitale besøk. Et digitalt møte er selvsagt mer smittevernvennlig enn et fysisk møte. Men skal de innsattes rett til fysiske besøk avskjæres totalt?

I de tilfeller hvor fysiske besøk har blitt nektet, ser vi mangelfulle begrunnelser på hvorfor et slikt vedtak har blitt fattet. En henvisning til de «nasjonale retningslinjene» er ikke tilstrekkelig, og tilfredsstiller heller ikke forvaltningslovens regler om begrunnelse. En god begrunnelse er vesentlig for å sikre de innsattes rettssikkerhet, både med tanke på forutberegnelighet og klageadgang.

Jussgruppen Wayback etterspør derfor klarere retningslinjer for når fysiske besøk faktisk kan nektes på grunn av smittevernhensyn. Smitte i samfunnet må vi være innstilt på å håndtere i en periode til, og det er derfor svært viktig med en klargjøring vedrørende når fysiske besøk kan nektes. En slik klargjøring vil også sette mer konkrete rammer for kravet til begrunnelse, noe som vil ivareta innsattes rettssikkerhet i større grad. 

Victoria Westrum (Tidligere leder og nåværende rådgiver i Jussgruppen) og Annicken Junker (Tidligere nestleder og nåværende rådgiver i Jussgruppen)