- Kvinners soningsforhold er det største likestillingsproblemet vi har, sa Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Inger Bjurstrøm, under lansering av rapporten Lengst inne i fengselet - kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp

LDO har under ledelse av Bjurstrøm satt kvinners soningsforhold på den politiske dagsorden.  I 2017 publiserte LDO rapporten Innsatt og utsatt, en undersøkelse om minoritetsgruppers soningsforhold i norske fengsler. Undersøkelsen viste at kvinner, innsatte med funksjonsnedsettelser, innsatte som ikke behersker norsk eller engelsk, lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og mennesker som har en annen tro og et annet livssyn enn kristendom, utsettes for forskjellsbehandling som strider mot både vårt eget diskrimineringslovverk og norske menneskerettighetsforpliktelser. LDO konkluderte med at situasjonen er alvorlig, og har nå fulgt opp arbeidet med en ny rapport som tar for seg kvinnelige innsattes helsetilbud under soningen.

Rapporten som er gjennomført av forskere fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, viser systematisk og graverende diskriminering når det kommer til soningsforhold for kvinner.  

Forskerne har sett spesielt på kvinner som soner i høyrisikofengsler, og har, ifølge professor og prosjektleder Peter Scharff Smith, gått inn på følgende forskningsspørsmål:

1. Hvordan er helsetilbudet til kvinnelige innsatte organisert?
2. Hvordan opplever innsatte, betjenter og helsepersonell at helsetilbudet fungerer?
3. Hvordan opplever innsatte, betjenter og helsepersonell kvinners helse og helsemessige utfordringer?
4. Hvordan påvirkers soningsforholdene innsatte kvinners helse?
5. Hvordan kan kjønnede forventninger og forestillinger påvirke hvordan kvinners atferd og problemer forstås og håndteres under soning?  

Peter Scharff Smith sier til nrk.no at rapporten avdekker at noen kvinner lever under ekstreme vilkår i norske fengsler.

- Funnene tyder også på at en rekke av dem som soner egentlig er for syke til å være i det miljøet fengselet tilbyr dem.

Kriminalomsorgsdirektoratets direktør Lise Sannerud sier til nrk.no at hun kjenner til flere av punktene i rapporten, og viser til at innsatte ofte ender som kasteballer mellom psykiatri og kriminalomsorgen.

Men som det pekes på i rapporten, så har kvinnelige innsattes marginaliserte soningsforhold vært et tema siden slutten av 1980-tallet uten at det har skjedd vesentlige endringer i arbeidet med å etablere et likeverdig tilbud.

Kvinners status som minoritetsgruppe i soningsanstalter har som oftest legitimert dårligere soningsforhold. I 2020 slo Diskrimineringsnemnda fast at Tromsø fengsel diskriminerer kvinner, og at behandlingen er et brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.

Det var LDO som klaget Tromsø fengsel inn til nemnda fordi kvinner satt innelåst i store deler av døgnet, og det eneste aktivitetstilbudet var produksjon av tennbriketter.  

I rapporten den nylige publiserte rapporten er forskernes anbefalinger at Kriminalomsorgsdirektoratet inkluderer kvinnelige, og lager en samlet plan og strategi for implementering av normaliseringsprinsippet.

Fakta:  

Nasjonalt regelverk

Likestillingsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering og trakassering på grunn av kjønn på alle samfunnsområder. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Å behandle og tilby kvinner en dårligere standard enn menn kan være direkte diskriminering. Dersom alle fanger behandles likt, uavhengig av kjønn, kan det være indirekte diskriminering dersom konsekvensen er at et kjønn stilles dårligere enn det andre. Hvorvidt hensikten er å forskjellsbehandle er ikke avgjørende i diskrimineringsvurderingen. Det avgjørende er hvilken virkning den diskriminerende handlingen har. Norske myndigheter har en plikt etter likestillingsloven til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å sikre likestilling mellom kjønnene.

Straffegjennomføringsloven med forskrifter, retningslinjer og rundskriv regulerer soningsforhold i norske fengsler generelt, men sier lite spesifikt om kvinner under kriminalomsorgens ansvar. Unntaket er retningslinjer om soningsutsettelse for gravide og kvinner som har små barn. Straffegjennomføringsloven har også retningslinjer om at visitasjon og urinprøvetaking skal utføres av tjenestemenn av samme kjønn som innsatte.

Lovens § 11 vektlegger nærhetsprinsippet. Nærhetsprinsippet innebærer at innsatte så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig, skal sitte i fengsel i nærheten av hjemstedet. Hensikten er å motvirke sosial isolasjon og legge til rette for kontakt med nettverk, kommunale tilbud, familie og nærmiljø under straffegjennomføring.

Internasjonale forpliktelser

FN-konvensjonen om eliminering av alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW) er en del av norsk lov. Konvensjonspartene er forpliktet til å motvirke alle former for diskriminering av kvinner. Kvinnekomiteen har uttalt at soningsforhold som ikke ivaretar kvinners særskilte behov under soning, utgjør diskriminering i strid med konvensjonen.

Kvinnekomitéens generelle anbefaling nummer 19 tar for seg vold mot kvinner. Komiteen klargjør at statene kan bli ansvarlig for handlinger utført av privatpersoner gjennom sin positive forpliktelse til å forhindre at kvinner utsettes for vold. Dette betyr at staten kan bli ansvarliggjort for vold og trakassering utført mellom innsatte i norske fengsler dersom staten ikke gjør nok for å beskytte kvinnelige innsatte mot vold og trakassering fra andre innsatte.

FNs Mandela-regler vektlegger at kvinner og menn skal sone adskilt . Bangkok-reglene, som er et supplement til Mandela-reglene, retter særlig oppmerksomhet mot kvinners behov i fengsel. Reglene sier blant annet at kvinner skal sone nær hjemmet sitt, de skal ha rett til kartlegging og oppfølging av medisinske behov, behov som følge av rusavhengighet og tidligere erfaringer med vold og seksuelle overgrep. Kvinner skal videre ha rett til kvinnelig lege, og all behandling og rehabilitering skal være kjønnssensitiv. I tillegg skal betjenter som jobber i og med kvinner i fengsler ha opplæring som er kjønnsspesifikk.

De europeiske fengselsreglene understreker viktigheten av at kvinner og menn får sone adskilt, og oppfordrer landene til å ta særlig hensyn til kvinners sanitærbehov under soning.

Kilde: LDO Innsatt og utsatt