Den 6. november sendte Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ut et brev hvor de besluttet å iverksette flere tiltak for å redusere risikoen for korona-smitte i fengslene. Tiltakene medfører innskrenkninger i innsattes rettigheter, herunder kontakt med pårørende og andre. Disse tiltakene mangler derimot hjemmel i lov, noe som gjør tiltakene ulovlige.

Grunnmuren i en rettsstat er at ethvert inngrep i borgernes rettsstilling må kunne forankres i lov. Lovskravet beskytter borgerne mot myndighetsmisbruk fra staten, og der tiltak er særlig tyngende for enkeltpersonen er kravet til hjemmel i lov særlig viktig. For mennesker som allerede har mistet friheten sin, er besøk av familie og venner en av de viktigste gledene. At et vedtak som begrenser innsattes rett til besøk har hjemmel i lov, skal derfor være selvsagt.

Likevel innrømmer KDI i brevet at de særskilte lovhjemler som ble gitt som følge av den tidligere smittesituasjonen er opphevet. I stedet viser de til forslag til nye lovhjemler for kriminalomsorgen for håndtering av Covid-19. Når disse reglene vedtas og eventuelt trer i kraft, har KDI derimot ikke kunnskap om. Videre anser KDI det som legitimt å fatte tiltak som begrenser de innsattes rettigheter med forankring i regjeringens nasjonale tiltak - selv om disse kun er anbefalinger.

KDI erkjenner at begrensninger i besøksretten for de innsatte i norske fengsler ikke kan legitimeres av smittevernhensyn. I stedet forankrer de tiltakene i nødrettsbetraktninger, slik de gjorde da smitten var på sitt høyeste i mars. Selv om domstolene kun har ansett nødrettsbetraktninger som legitimt grunnlag i den innledende fasen av pandemien da situasjonen var akutt og uavklart.  Ved å vise til nødrettsbetraktninger hevder KDI at dagens smittesituasjon er så akutt at den krever umiddelbar handling. Sammenlignet med den ekstraordinære situasjonen i mars er smittesituasjonen per dags dato en helt annen. Etter å ha levd med smitte i samfunnet i snart et år, er det sterkt kritikkverdig at KDI ikke var bedre forberedt på den neste forventede smittebølgen.

Det må stilles spørsmål ved hvor lenge statens handlinger kan legitimeres av koronapandemien. Grunnleggende rettssikkerhetsgarantier settes til side, selv om smittesituasjonen ikke er like akutt som før. Denne saken er bare et tilfelle, men hvis lovforslag og nasjonale anbefalinger skal aksepteres som tilstrekkelige hjemmelsgrunnlag er Norge i en rettssikkerhetsmessig krise som vi alle må ta på alvor.

Forfatterne Victoria Westrum  og Marie Norendal  Vangås er henholdvis leder i jussgruppen og rettspolitisk ansvarlig i Wayback Bergen

Innlegget har tidligere vært publisert i Klassekampen