Statsråd Bent Høie erklærte seg som nyfrelst rusreformist da han innledet på rusreformkonferansen i regi av Forening tryggere ruspolitikk som gikk av stabelen i Oslo 21. august. Konvertitter har som kjent en tendens til å bli mer katolsk enn paven, og gudene skal vite at Høies konvertering – for å låne Aksel Braanen Sterris formulering, fra ruspolitisk reaksjonær til ruspolitisk revolusjonær, har vært overraskende.

Ikke for det, alle visste at regjeringen har hatt et hjerte for rusfeltet. Tonen ble satt under valgkampen da Høyres leder Erna Solberg sammen med partiets nestleder, Bent Høie, landet med helikopter utenfor det nedleggingstruede Phoenix Haga for å vise sin sympati. Det ble kanskje ikke gitt noe lovnad om videre drift om Høyre kom til makta, men Høyre kom til makta og behandlingsstedet lever i dag i beste velgående.  Regjeringa leverte.  

Merkesak  

Omsorgen for ruspasienter og slitne stoffbrukere har vært blant den blåblåe regjeringens viktigste merkesak. Det ble ikke minst understreket da statsminister Erna Solberg denne gangen sammen med helseminister Bent Høie, valgte å ta sitt første offisielle besøk til den brukerstyrte stiftelsen Retretten. Siden har relasjonen mellom regjeringen og rusfeltets aktører vært preget av «true love».  

Høyre gikk til valg på et radbrekt rusfelt. Det var en sannhet med modifikasjoner siden rusfeltet som kjent har vært i en evig opptrapping siden den første rusreformen i 2004, da stoffbrukere ble gitt pasientstatus og rettigheter. Men langtids døgnbehandlingsplass med nulltoleranse for medikamentbehandling og total avholdenhet som mål, var ikke akkurat mest tilgodesett under den rødgrønne regjeringen. Her ble det satset på spesialisthelsetjenesten og skadereduksjonstiltak. Solberg-regjeringen bebudet endringer. Bent Høie lovet behandlingsplass til alle, sømløse overganger fra avrusning til ettervern, opptrappingsplan og 2,4 milliarder til rusfeltet over en fireårsperiode. 

I første periode var regjeringen for å si det mildt, ikke særlig opptatt av skadereduksjon. Riktig nok ble det talt varmt om forebyggende overdosestrategier og røyking av heroin. Men til stor glede for rusfeltets mest konservative aktører avviste Høie blant annet forslag om røyking av heroin på sprøyterommet; det ville være en form for legalisering av heroin sa han til nrk.no. Rasjonale fant han i høringsuttalelser fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO, politiet og psykologforeningen, som var de tre høringsinstansene som uttalte seg negative til røykeheroinen.

Revolusjonær  

I andre omgang av regjeringen-Solberg har Bent Høie tatt et sjumilssteg i progressiv retning, og kan nå plasseres i kategorien narko-liberalist. For selv om det står både regjering og et stortingsflertall bak dagens ruspolitiske vyer, er det Høie som ruler. Han vil avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk, omdefinere sprøyterom til bruksrom med mulighet for både røyking av heroin og injisering av andre stoffer, og starte prøveprosjekt med heroinassistert rusbehandling. Han vil ha rusfeltet ut av justissektorens jerngrep, se til Portugal, og sier at man kan ikke møte syke mennesker med straff og kontroll. Han tar til og med et skritt lengre enn det man kan tolke mandatet som er gitt rusreformutvalget, og formidlet til publikum at vi skal bort fra justissporet. Det gjelder ikke bare injiserende brukere som befolker de åpne russcenene. Alle brukere skal avkriminaliseres, også ungdom som røyker hasj.  

Det betyr med andre ord at Norsk narkotikapolitiforening kan se langt etter deres avkriminaliseringsløsning som foreningens styremedlem Torbjørn Trommestad lanserte på rusreformkonferansen; at politiet skal ha et sterkt og tilstedeværende helsevesen man kan samarbeide med etter at de [politiet] har avdekket bruk og brukere. I alle fall om Høie får det som han vil, for nå skal også ruskontraktene ut av justissektorens hender. Hadde man ikke visst bedre skulle man tro han var i opposisjon. Det har alltid vært opposisjonspartienes privilegium å fremme de mest radikale ruspolitiske forslagene.

Åpenbaringen

Høie forklarer selv at åpenbaringen kom i form av et fellesopprop fra brukerorganisasjonene i rusfeltet. Det var i forkant av FN toppmøtet om narkotika, UNGASS 2016, og i oppropet kom brukerorganisasjonene med ruspolitiske anbefalinger til og krav om å bli hørt av regjeringen i politikkutformingen, Oppropet ble støttet av over 90 personer fra politikken, akademia til kulturlivet i både inn- og utland.  

For det er interessant nok helseministeren og ikke justisministeren, som representerte Norges på FN toppmøtet om narkotika i New York i april 2016.

Helseministeren inviterte brukerorganisasjonene og andre aktører i rusfeltet til et møte i forkant av UNGASS. Lyttet, og sa i talen i UNGASS at framtidens ruspolitikk måtte ha basis i helse- og menneskerettigheter. Talen vekket oppmerksomhet ikke bare i Norge, men også internasjonalt.  Ifølge leder av International Drug Policy Consortium, IDPC, Ann Fordham, plasserte Høies tale Norge i en ledende rolle i det internasjonale samfunnet, sammen med Portugal, Sveits, EU og en håndfull andre land, som nå promoter en helsepolitisk tilnærming til stoffbruk og brukere.   

– Vi er utrolig glad for at vi har fått Norge til bords i det internasjonale reformarbeidet, sa Fordham i et intervju.

Nulltoleransens gulltid er definitivt over. Selv om rundt 30 land fortsatt har dødsstraff overfor narkotikakriminalitet, dyrkes krigen mot narkotika i dag bare åpenlyst av en knippe land deriblant Sverige, Filippinene, Russland og Kina. Iran har for eksempel både dødsstraff, og et godt utbygd skadereduksjonstilbud for stoffbrukere av begge kjønn.

Og det er kanskje her man finner den viktigste årsaken til de endringene vi nå bivåner på nasjonalt nivå. For selv om FN rådet for narkotika og kriminalitet, ikke har tatt til orde for at forbudslinjen skal erstattes av helse og rettighetsbasert politikk, har flere medlemsland lempet på den strafferettslige tilnærmingen i en eller annen form. Internasjonale helse og rettighetsbaserte organisasjoner promoterer avkriminalisering. Verdens helseorganisasjon, FNs Aidsråd, Human Right Watch, Amnesty International, og ikke minst Global Commission on Drug Policy der blant annet Thorvald Stoltenberg var utvalgsmedlem, har vært sterke og aktive aktører for avkriminalisering. I tillegg har det blitt etablert en rekke globale nettverksorganisasjoner blant både stoffbrukere, pårørende og andre som jobber for ruspolitiske reformer. IDPC er én av disse. 

Rebeller i blådress

På nasjonalt nivå har helseministeren bevegd seg fra den mer konservative delen av rusfeltet til radikale reformaktivister. Det er en interessant, spesielt tatt i betraktning at det var nettopp den konservative delen av rusfeltet regjeringen og helseministeren fridde til under valget og i den første tiden etter valget.

Rusfeltet har med få unntak tradisjonelt vært konservativt og dyrket nullvisjonen: målet med rusbehandling har ikke vært bedre kontroll over inntak av rusmidler eller mestring av livet. Total avholdenhet har vært sett på som den eneste farbare veien for mennesker med rusmiddelproblemer. Motstanden mot at hivpositive stoffbrukere i sin tid skulle få metadon var for eksempel like stor som dagens motstand mot heroinassistert behandling. Selv om metadon skulle gi hivpasienter en verdig død. I årevis har substitusjonsbehandling dannet grunnlag for skyttergravstillinger i rusfeltet, og blant de mest konservative aktørene omtales det fortsatt som statlig finansiert rusmiddeldistribusjon. Det er med andre ord ikke rusfeltet som har initiert de store endringene vi har vært vitne til de siste to tiårene.

Det samme gjelder bruker- og pårørendeorganisasjoner. Inntil Forening for human narkotikapolitikk, FHN, så dagens lys på midten av 2000-tallet, var det ingen som snakket om ruspolitikken som sådan. Forbudslinjen har ikke bare vært allment akseptert, men også oppskattet. Det er derfor ikke å ta for hardt i å si at det som har bidratt til vei i vellinga i rusfeltet, har vært Foreningen for tryggere ruspolitikk, FTR, som har klart å posisjonere seg både i rusfeltet, i politikkutformingen og den offentlige debatten. Ikke minst har de nye ruspolitiske aktivistene presset bruker- og interesseorganisasjoner i rusfeltet til en stillingstagende om rammene for ruspolitikken.

Vi opplever nå er en ny ruspolitisk sfære der kritikken og motstanden mot forbudslinjen, behandlingsmonopol og inhuman ruspolitikk har forlatt akademia og inntatt sivilsamfunnet. Med FTR har vi for første gang fått ruspolitisk pressgruppe i grasrotformat som jobber aktivt for å reformere det ruspolitiske landskapet både med hensyn til brukere og bruksområder.  Det er velutdannede mennesker med tilhørighet til de konservative partiene, som Høyre og Venstre. Arild Knutsens mexicanske surf hoodie har blitt supplert med blådress, hvit snipp og proffe lobbyister. Helseministeren har møtt sine egne.  Og her snakkes det ikke bare om herointil de mest utslåtte stoffbrukerne, men også om MDMA til dem som vil ha en rusromantisk aften.

Morgendagens ruspolitikk

- Nullvisjon er gårsdagens nyheter, sa Venstres stortingsmedlem Carl Erik Grimstad, i samtale med Bård Standal og Tone Tellevik (Ap) på rusreformkonferansen. 

Høie selv uttalte at rusfrihet kan ikke være det eneste ruspolitisk målet, vi må også snakke om økt livskvalitet og bygge ned barrierene for å søke hjelp.

Konferansens gjest fra Portugal, Manuel Cardoso, visegeneralsekretær i SICAD formidlet at det er endring av holdningen til brukere som har vært den avgjørende årsaken til landets suksessfulle reform. Ressursene brukes på de som trenger hjelp.  

Det mange spør seg, er hvor langt vil Høie i sin reformiver gå? Han har nettopp uttalt at han er imot legalisering av kannabis, men på den andre siden, det sa han også om røyking av heroin for et par år siden.

Mye tyder i alle fall på at nullvisjonenes dager er talte også her til lands. I alle fall i justissektoren. Som Cardoso sa så sliter landet fortsatt med stigma i helsevesenet, og her har helseminister Bent Høie også fortsatt et langt lerret å bleike.   

Først publisert på subjekt.no