Justisdepartementet og PST er simpelthen forpliktet til å møte i debatt når forslaget som de selv setter frem på forhånd er stort slått opp i massemediene, uten motforestillinger, skriver professor Thomas Mathiesen i dette innlegget.
10-13 januar holdt foreningen KROM sin årlige kriminalpolitiske konferanse. Det var konferanse nr. 42 i rekken. Den ble holdt på Storefjell høyfjellshotell ved Gol, med ca. 120 deltakere – fanger, tidligere fanger. jurister, sosiologer, kriminologer, forskere, fengselspersonell og andre.
På dagsorden sto en rekke spennende og viktige temaer – forslaget fra Justisdepartementet, basert på innspill fra PST, om nye terrorbestemmelser; infoflyt-systemet, der informasjon om fangene gis fra fengslene til politiet; m.m. En rekke deltemaer ble tatt opp. Justisdepartementets politiske ledelse samt PST var invitert til bolken om nye terrorbestemmelser. Det var helt naturlig: For det første var Justisdepartementets politiske ledelse representert både før og etter 2005 da den rødgrønne regjeringen overtok, og for det andre var som sagt Justisdepartementets politisk ledelse og PST ansvarlig for det forslaget om nye terrorbestemmelser som skulle diskuteres. Forslaget var tidligere blitt stort slått opp som nyhet i avisene, med store bilder og omfattende tekst.
Hva ble resultatet av invitasjonene? Den politiske ledelsen og PST kom simpelthen ikke. Mot-debattanter fra høyt plan – lederen for Datatilsynet og lederen for 1990-tallets kommisjon for de hemmelige tjenester holdt store foredrag. Men de fikk ikke svar, for det var ingen der til å svare, tross forhåndsreklamen for Justisdepartementets og PSTs forslag.
Man kan si det er latterlig. Man kan si det er tragisk. Ingen av betegnelsene passer. Dette representerer et stort demokratisk problem. Justisdepartementet og PST kan altså komme fra det simpelthen ved å la være å møte.
Dette er ikke til å leve med. Disse instansene er simpelthen forpliktet til å møte i debatt når forslaget som de selv setter frem på forhånd er stort slått opp i massemediene, uten motforestillinger.
Neste gang forventer vi annerledes handling.